Der synden ble stor…!

Plager synda di deg? Er det en byrde du bærer med deg som du ikke blir kvitt, eller går det sånn “passe greit” med kristenlivet ditt? Jeg tror vi står i en stor fare hvis kristenlivet vårt har blitt noe vi føler vi får til, eller at man ikke plages like ofte over sin synd, og ikke har like mye bruk for Jesus som man hadde før! Det er veldig lett å ikke legge merke til sin synd hvertfall, og ikke se dybden av den, hvis man har forsømt å lese/høre Guds sannnhet om oss på en stund. Sangen på 461 sier det slik:

“O min frelser så kjær, Hvor elendig jeg er Med et hjerte fordervet av synd! Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot Kun en eneste masse av synd.”

Det kan være lett å tro at Guds nåde gjelder meg når dette ikke blir så alvorlig for oss. Når du synes det ikke går så galt, og ikke kjenner på så mye vantro mot Gud. For det er jo det synd egentlig er, vantro mod Gud. Da er en ikke så bekymret for om jeg har min sak i orden med Gud, om jeg er ren og rettferdig, himmelen verdig. For du er ikke så værst egentlig, når du tenker deg om…

Hva så når det går tungt i kristenlivet? Når synda ikke bare blir en teori du kan si deg enig i med forstanden, men når du oppdager det slik det står skrevet: “Matt 15,19 For FRA HJERTET kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. ” Det er jo MEG det er noe galt med! Jeg kan gå fra de helligste stunder i mine øyne, til å tenke de styggeste tanker, eller gjøre de forferdeligste ting. Hvor ble det av kjærligheten til Jesus? En kristen skulle jo ikke være slik?! Da, ja da, er det ikke like lett å komme til Jesus i skam og be om tilgivelse! Men hva sier Gud:

“Sal 65,4 Når mine misgjerninger er blitt meg for tunge, DA utsletter du våre overtredelser.”

Hørte du det? Når mine misgjerninger har blitt meg FOR TUNGE!  Da klarer du ikke å bære dem mere selv, du er fortapt! Men DA…, DA…, DA utsletter du våre overtredelser. For en Gud vi har! For en nåde! For det er da først det virkelig blir av nåde, for har du noe godt i deg selv i ditt forhold til Gud, så er det ikke lenger av nåde.

“Rom 5,20 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! “

Gled deg du hjelpeløse sjel som har fått tro hele din frelse og salighet i dette verset! Du er like ren som Jesus er ren, like hellig som Jesus er hellig, ja like rettferdig som Jesus er rettferdig… Så skal vi få sette vår lit til dette, og tro det som det står. Mitt i vår elendighet og syndighet. Det er annen som har betalt! Det er en annen som har sonet straffen!

“Ja, ditt ORD SIER SÅ At jeg nåde skal få, At du ikke min synd minnes mer. Ditt velsignede blot gir meg nåde og mot Til å tro at min brudgom du er!”

Følte for å dele disse tanker med dere. De ble til stor trøst for meg! Måtte ingen av oss bli fristet til å følge verdens lyster og gleder, men gjøre som Moses: “Hebr 11,25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.”

Guds fred!

Mathias